Behandling med hormoner
Det er dine personlige overgangsplager og opplevelser av hvordan symptomene påvirker din livskvalitet som danner grunnlaget for eventuell hormonbehandling, også kalt menopausal hormonterapi (MHT).
MHT er den mest effektive og best dokumenterte behandlingen ved overgangsplager. Det er klart fordelaktig om behandlingen starter så tidlig som mulig og så nær overgangsalder som mulig. Å starte med MHT etter 60 års alder eller mer enn 10 år etter overgangsalder er ikke anbefalt, da det i disse tilfellene øker risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer og hjerneslag. Starter man tidligere enn dette, veier helsefordelene tyngre.
MHT har positive effekter på livskvalitet, søvn, benmineraltetthet, risiko for brudd dersom behandlingen igangsettes innen 10 år etter overgangsalderen (den siste menstruasjonen), eller før 60 års alder også på hjerte- og karsykdommer, diabetes og total dødelighet.
Er du under 45 år når du kommer i overgangsalderen, er det viktig at du tilbys MHT minst frem til forventet overgangsalder (ca. 52 år), dersom det ikke finnes noen grunn til at denne behandlingen ikke passer for deg. Dette rådet gjelder selv om du ikke har spesielt alvorlige plager.
Man har tidligere anbefalt MHT-behandling i maksimalt 5 år, men etter ny forskning har man endret anbefalingen. Behandlingen kan vare lengre og bør tilpasses individuelt.
Individuell tilpasset behandling
Det finnes mange ulike typer hormoner mot overgangsplager, og de kan brukes på forskjellige måter (daglig eller i noen dager i menstruasjonssyklusen). Dette, samt hvor mange år man ønsker å behandle en enkelt kvinne, bør tilpasses individuelt etter en diskusjon om risiko og fordeler, og hvordan behandlingen virker på plagene.
Har du livmoren i behold, skal du ta preparater som inneholder både østrogen og gestagen/progesteron. Gestagen, som er et syntetisk progesteron, må brukes for å forhindre at livmorslimhinnen vokser for mye av østrogenstimuleringen. Hvis den stimuleres for lenge, kan det føre til småblødninger og på sikt økt risiko for sterk vekst av slimhinnen og kreft i livmorslimhinnen. Dette er altså en annen sykdom enn livmorhalskreft, som man tar celleprøver for å oppdage forstadier til. Man kan enten bruke gestagen/progesteron hver dag sammen med østrogenet for å unngå blødninger helt, eller 10-14 dager per måned, noe som vanligvis fører til regelmessige menstruasjonslignende blødninger etter hver periode med gestagen/progesteron. Hvis kontinuerlig kombinert behandling startes det første året etter overgangsalderen, kan det føre til uforutsigbare småblødninger, derfor anbefales slik behandling vanligvis først etter 1-2 år.
Har du ingen livmor, trenger du bare østrogen.
Behandling med østrogen finnes i tre ulike varianter, alle inneholder bioidentisk østrogen:
- I tablettform, enten kun østrogen eller i kombinasjon med gestagen eller dydrogesteron.
- For påføring på huden med plaster, gel eller spray.
- Lokalt østrogen for tørre slimhinner i skjeden.
Behandling med progesteron kan skje med tre ulike typer progesteron:
- Bioidentisk progesteron.
- Gestagen, syntetisk fremstilt.
- Dydrogesteron, som ligner kroppens eget progesteron.
Progesteron fås som kapsler, tabletter, hormonspiral, og tas enten daglig, noen dager per måned eller hver tredje måned, avhengig av fase, dosering og årsak til behandling.
Det finnes også et stort utvalg av kombinasjonspreparater. Har man økt risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes eller leversykdom, er østrogenbehandling gjennom huden med plaster, gel eller spray å foretrekke. Årsaken er at tabletter tas opp fra tarmen og går direkte til leveren, som belastes unødvendig hvis den ikke er frisk. I tillegg vil leveren produsere stoffer som øker blodets evne til å koagulere, noe som øker risikoen for blodpropp når man bruker tabletter. Hvis østrogenet gis via huden, kan det gis i lavere dose og går direkte inn i blodbanen og kan virke på forskjellige steder i kroppen før det når leveren. På denne måten vil ikke leveren belastes på samme måte, og den vil heller ikke øke produksjonen av stoffer som styrer blodets koagulasjonsevne.
Det finnes ytterligere preparater tilgjengelig dersom enkelte symptomer vedvarer, for eksempel dersom behandlingen ikke har hatt tilstrekkelig effekt på seksuell helse. Vi snakker da om testosteron og dehydroepiandrosteron (DHEA), som er et forstadium til både testosteron og østrogen. Det finnes ingen vitenskapelig støtte for at testosteron har effekt på kognisjon, driv eller mental skarphet, men det gis kun for seksuell dysfunksjon. DHEA kan prøves dersom lokal østrogenbehandling ikke har effekt.
Risikoer ved hormonell behandling
Det er en svært liten, men økt risiko for brystkreft ved kombinert østrogen- og gestagen/progesteronbehandling over mange år. Det er derfor ekstra viktig å undersøke brystene og delta i mammografiscreening hvis man bruker hormonbehandling. Ved behandling kun med østrogen øker ikke risikoen for brystkreft i det hele tatt eller bare i svært liten grad. Risikoen for dyp venetrombose er noe økt de første to årene med tablettbehandlet MHT, men det er ingen økt risiko ved behandling med plaster, spray eller krem. Ved daglig bruk av gestagen/progesteron i kombinasjon med østrogen reduseres risikoen for livmorkreft (endometriekreft) sammenlignet med ingen behandling. Ved periodisk behandling med gestagen/progesteron (ofte 12 dager hver, annenhver eller hver tredje måned) i kombinasjon med østrogen øker risikoen svært marginalt eller ikke i det hele tatt.
Hvis du har eller har hatt følgende sykdommer, er MHT ikke egnet for deg:
- Uavklart vaginal blødning – inntil den er utredet.
- Mistanke om eller aktiv brystkreft
- Pågående blodpropp i bena eller lungene
- Pågående eller tidligere hjertesykdom som angina, slag eller hjerteinfarkt
- Alvorlig galle- eller leversykdom
Ta vår overgangsaldertest!
Få en oversikt over din helse og veiledning til behandlinger i overgangsalderen med Womnis selvvurderingstest.
Womni AB
Org.nr: 559278-6114
Vasagatan 10
111 20 Stockholm